Detaljert forklaring av ulike injeksjonstrykk av plastformer
Plastformer krever ulike trykk under sprøytestøping for å fullføre sprøytestøping, og til slutt danne ferdige plastdeler. I dag vil vi fokusere på å introdusere ulike trykk som oppstår i prosessen med plastdeler.
1. Injeksjonstrykk
Plastsmelten transporteres til munnstykket i smelteboksen, og sprøytes deretter inn i formhulen fra dysen. Denne serien av handlinger krever press for å fullføre. Dette er injeksjonstrykket, som er trykket som får plasten til å flyte. Den kan brukes i dysen eller hydraulikkledningen. på sensoren for å måle. Den har ikke en fast verdi, og jo vanskeligere det er å fylle formen, jo høyere er injeksjonstrykket. Injeksjonsrørtrykket er direkte relatert til injeksjonstrykket.
Under fyllingsfasen av injeksjonssyklusen kan høyt injeksjonstrykk være nødvendig for å opprettholde injeksjonshastigheten på det nødvendige nivået. Når formen er fylt, er det ikke lenger nødvendig med høyt trykk. Men ved sprøytestøping av noen halvkrystallinske termoplaster (som PA og POM), på grunn av den plutselige trykkendringen, vil strukturen forringes, så noen ganger er det ikke nødvendig å bruke sekundærtrykket.
2. Klemtrykk
Klemtrykket er trykket som holder formen i låst tilstand. For å motstå injeksjonstrykket må klemtrykket brukes. Ikke velg automatisk den maksimale tilgjengelige verdien, men vurder det projiserte området og beregn en passende verdi. Det projiserte området til den sprøytestøpte delen er det største området sett fra klemkraftens påføringsretning. For de fleste sprøytestøpekasser er det omtrent 2 tonn per kvadrattomme, eller 31 meganewton per kvadratmeter. Dette er imidlertid kun en lav verdi og bør tas som en svært grov tommelfingerregel, siden så snart den sprøytestøpte delen har noen dybde, må sideveggene tas i betraktning.
3. Mottrykk
Dette er trykket som må genereres og overskrides før skruen trekker seg tilbake. Selv om bruken av høyt mottrykk bidrar til jevn fordeling av fargematerialet og smeltingen av plasten, forlenger det også returtiden til midtskruen, reduserer lengden på fibrene i den fylte plasten og øker Derfor, jo lavere mottrykk, jo bedre, og under ingen omstendigheter bør det overstige 20 % av sprøytetrykket (maksimal vurdering) til sprøytestøpemaskinen.
4. Dysetrykk
Dysetrykk er trykket inne i dysen. Det er omtrent trykket som får plasten til å flyte. Den har ikke en fast verdi, men øker med vanskeligheten med å fylle formen. Det er en direkte sammenheng mellom dysetrykk, linjetrykk og injeksjonstrykk. På en skruesprøytestøpemaskin er dysetrykket omtrent ti prosent mindre enn injeksjonstrykket. I stempelsprøytestøpemaskinen kan trykktapet nå rundt ti prosent. Når det gjelder stempelsprøytestøpemaskiner, kan trykktapet nå 50%.