Utviklingsutsiktene for presisjonsmaskinering og ultrapresisjonsmaskinering
Maskinering
Utviklingstrenden for presisjonsmaskinering og ultrapresisjonsmaskinering Fra et langsiktig utviklingskonsept var produksjonsferdighetene til utstyret den primære strategien og retningen for utviklingen av den nasjonale økonomien i verden på den tiden, og det var en av det viktige middelet for et lands økonomiske utvikling. Samtidig er det også en langsiktig plan for et land å være uavhengig, velstående, fortsette å utvikle seg økonomisk, og følge ledelsen innen vitenskap og teknologi. Utviklingen av vitenskap og teknologi stiller også høyere krav til finbearbeiding og ultrapresisjonsmaskinering.
Høyeffekt og høypresisjonsmaskinering og ultrapresisjonsmaskinering av presisjonsfinbearbeiding kan oppnå ekstremt høy overflatekvalitet og overflateintegritet til en viss grad, men det kan garanteres på bekostning av prosessorkraft. Når tegnemetoden brukes til bearbeiding er den maksimale deformasjonskraften kun 17t, mens når kaldekstruderingsmetoden brukes er deformasjonskraften 132t. På dette tidspunktet er enhetstrykket som virker på den kalde ekstruderingsstansen mer enn 2300 MPa. I tillegg til høy styrke, må formen også ha tilstrekkelig slagfasthet og slitestyrke.
Det presisjonsbearbeidede metallemnet gjennomgår intens plastisk deformasjon i formen, noe som vil øke formtemperaturen til ca. 250°C til 300°C. Derfor krever formmaterialet en viss tempereringsstabilitet. På grunn av det ovennevnte er levetiden til kaldekstruderingsdyser mye lavere enn for stansedyser.
Presisjonsmaskinering søker høy pålitelighet av produktene til en viss grad. Under drift kan deler som lager som utsettes for belastning mens de gjør relativ bevegelse effektivt redusere overflateruheten deres under drift, noe som kan forbedre motstanden til deler. Slitestyrke, forbedre arbeidsstabiliteten og forlenge levetiden. Si3N4 brukt i høyhastighets og høypresisjonslagere. Overflateruheten til den keramiske kulen er nødvendig for å nå flere nanometer. De kjemiske egenskapene til det behandlede metamorfe laget er aktive og mottakelige for korrosjon, så fra perspektivet om å forbedre korrosjonsmotstanden til delene, kreves det at det metamorfe laget produsert ved prosessering er så lite som mulig.